Etter atomulykken

Første gang vi i Norge ble offisielt konfrontert med stråleforurensning var i 1986, da Norge ble et av landene som var mest råka av radioaktivt nedfall. I mars 2011 førte jordskjelv og tsunami til at det japanske atomkraftverket Fukushima begynte å brenne. Kjedereaksjonen er fortsatt ikke stanset, hundretusener er evakuert, men like mange har ikke råd å flytte fra kontaminerte områder. Ikke rart at den japanske oversettelsen av den lille boka: Après l accident atomique un guide practique pour une radioprotection efficaçe ble en umiddelbar succes
Her i Norge er det både uforsvarlig lagring av atomavfall på Kolahalvøya, den "rotne" atomreaktoren Forsmark i Sverige, skipstrafikk med atomavfall/ atomisbrytere langs Norskekysten, og gjenvinningsanlegget for atomavfall fra hele Europa i Windscale/ Sellafield ved Irskehavet som er de største truslene. Det vil ikke ta mange timer før en radioaktiv sky eller forurenset sjøvann fra noen av disse anleggene når oss. Derfor er det klokt å informere seg på forhånd og å lære av andre. Det uavhengige Belrad Instituttet har samlet unike erfaringer gjennom 20 års arbeid med befolkningsgrupper rammet av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl. Boken bringer denne kunnskapen ut til et større publikum. Radioaktiv forurensning har mangfoldige veier for å trenge inn i menneskekroppen. Radioaktiv forurensning er usynlig, uten lukt og uten smak! Forfatteren gjør den nødvendige informasjonen for effektivt strålevern tilgjengelig for alle: foreldre, lærere, og barn. Fra vitenskapelig hold ble V.Babenko kritisert for å ha laget en bok for husmødre! . Hvorpå forfatteren svarte: Det er akkurat det jeg ville!
Det kan tenkes en situasjon der et slikt hefte som dette kan bli til hjelp, også for befolkningen i Norge. Å leve i kontaminerte områder ville forandret våre liv radikalt i 300 år, dvs ca. ti generasjoner framover. Med over 400 atomreaktorer i drift rundtom i verden virker det klokt å la grunnleggende kunnskap om radioaktivitet bli en del